publicerad: 2015
recitativ
re·cit·at·iv
[‑i´v]
substantiv
~et; pl. ~ • soloparti som framförs deklamatoriskt i opera el. större körverk
| Singular | |
|---|---|
| ett recitativ | obestämd form |
| ett recitativs | obestämd form genitiv |
| recitativet | bestämd form |
| recitativets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| recitativ | obestämd form |
| recitativs | obestämd form genitiv |
| recitativen | bestämd form |
| recitativens | bestämd form genitiv |


