publicerad: 2015
residuum
re·sidu·um
[‑si´du‑ el. ‑si`du‑]
substantiv
residuet residuer • rest, återstod
| Singular | |
|---|---|
| ett residuum | obestämd form |
| ett residuums | obestämd form genitiv |
| residuet | bestämd form |
| residuets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| residuer | obestämd form |
| residuers | obestämd form genitiv |
| residuerna | bestämd form |
| residuernas | bestämd form genitiv |


