publicerad: 2015
ropare
rop·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. roparna ropa
| Singular | |
|---|---|
| en ropare | obestämd form |
| en ropares | obestämd form genitiv |
| roparen | bestämd form |
| roparens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ropare | obestämd form |
| ropares | obestämd form genitiv |
| roparna | bestämd form |
| roparnas | bestämd form genitiv |


