publicerad: 2015
rop
rop
substantiv
~et; pl. ~ • det att ropa; vara, komma i ropet vara, bli allmänt känd el. på modet
| Singular | |
|---|---|
| ett rop | obestämd form |
| ett rops | obestämd form genitiv |
| ropet | bestämd form |
| ropets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| rop | obestämd form |
| rops | obestämd form genitiv |
| ropen | bestämd form |
| ropens | bestämd form genitiv |


