publicerad: 2015
ruffel
ruffel
[ruf´el]
substantiv
rufflet • ⟨vard.⟩ bedrägeri, skoj: ruffel och båg
| Singular | |
|---|---|
| ett ruffel | obestämd form |
| ett ruffels | obestämd form genitiv |
| rufflet | bestämd form |
| rufflets | bestämd form genitiv |


