publicerad: 2015
rufflare
ruffl·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. rufflarna • ⟨vard.⟩ ruffla
| Singular | |
|---|---|
| en rufflare | obestämd form |
| en rufflares | obestämd form genitiv |
| rufflaren | bestämd form |
| rufflarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| rufflare | obestämd form |
| rufflares | obestämd form genitiv |
| rufflarna | bestämd form |
| rufflarnas | bestämd form genitiv |


