publicerad: 2015
rytteri
rytt·eri
[‑eri´]
substantiv
~et • truppslag till häst i äldre tid
| Singular | |
|---|---|
| ett rytteri | obestämd form |
| ett rytteris | obestämd form genitiv |
| rytteriet | bestämd form |
| rytteriets | bestämd form genitiv |


