publicerad: 2015
slutförhör
slut|för·hör
substantiv
~et; pl. ~ • till förhör 1,2 1slut
Singular | |
---|---|
ett slutförhör | obestämd form |
ett slutförhörs | obestämd form genitiv |
slutförhöret | bestämd form |
slutförhörets | bestämd form genitiv |
Plural | |
slutförhör | obestämd form |
slutförhörs | obestämd form genitiv |
slutförhören | bestämd form |
slutförhörens | bestämd form genitiv |