publicerad: 2015
smitare
smit·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. smitarna 2smita
| Singular | |
|---|---|
| en smitare | obestämd form |
| en smitares | obestämd form genitiv |
| smitaren | bestämd form |
| smitarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| smitare | obestämd form |
| smitares | obestämd form genitiv |
| smitarna | bestämd form |
| smitarnas | bestämd form genitiv |


