publicerad: 2015
sonorant
son·or·ant
[‑an´t]
substantiv
~en ~er • sonort ljud t.ex. l
| Singular | |
|---|---|
| en sonorant | obestämd form |
| en sonorants | obestämd form genitiv |
| sonoranten | bestämd form |
| sonorantens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| sonoranter | obestämd form |
| sonoranters | obestämd form genitiv |
| sonoranterna | bestämd form |
| sonoranternas | bestämd form genitiv |


