publicerad: 2015
sonsonsson
son·sons|son
substantiv
~en ‑söner sonson son
| Singular | |
|---|---|
| en sonsonsson | obestämd form |
| en sonsonssons | obestämd form genitiv |
| sonsonssonen | bestämd form |
| sonsonssonens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| sonsonssöner | obestämd form |
| sonsonssöners | obestämd form genitiv |
| sonsonssönerna | bestämd form |
| sonsonssönernas | bestämd form genitiv |


