publicerad: 2015
sonoritet
son·or·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en sonor
| Singular | |
|---|---|
| en sonoritet | obestämd form |
| en sonoritets | obestämd form genitiv |
| sonoriteten | bestämd form |
| sonoritetens | bestämd form genitiv |


