publicerad: 2015
sonson
son|son
substantiv
~en ‑söner son
| Singular | |
|---|---|
| en sonson | obestämd form |
| en sonsons | obestämd form genitiv |
| sonsonen | bestämd form |
| sonsonens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| sonsöner | obestämd form |
| sonsöners | obestämd form genitiv |
| sonsönerna | bestämd form |
| sonsönernas | bestämd form genitiv |


