publicerad: 2015
ståthållarskap
ståt|håll·ar·skap
substantiv
~et; pl. ~ ståthållare
| Singular | |
|---|---|
| ett ståthållarskap | obestämd form |
| ett ståthållarskaps | obestämd form genitiv |
| ståthållarskapet | bestämd form |
| ståthållarskapets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ståthållarskap | obestämd form |
| ståthållarskaps | obestämd form genitiv |
| ståthållarskapen | bestämd form |
| ståthållarskapens | bestämd form genitiv |


