publicerad: 2015
tidsperspektiv
tids|per·spekt·iv
substantiv
~et; pl. ~ • till perspektiv 2 tid
| Singular | |
|---|---|
| ett tidsperspektiv | obestämd form |
| ett tidsperspektivs | obestämd form genitiv |
| tidsperspektivet | bestämd form |
| tidsperspektivets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tidsperspektiv | obestämd form |
| tidsperspektivs | obestämd form genitiv |
| tidsperspektiven | bestämd form |
| tidsperspektivens | bestämd form genitiv |


