publicerad: 2015
uniformitet
uni·form·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en • enhetlighet, likformighet
| Singular | |
|---|---|
| en uniformitet | obestämd form |
| en uniformitets | obestämd form genitiv |
| uniformiteten | bestämd form |
| uniformitetens | bestämd form genitiv |


