publicerad: 2015
upplåtelse
upp|låt·else
substantiv
~n ~r upplåta
| Singular | |
|---|---|
| en upplåtelse | obestämd form |
| en upplåtelses | obestämd form genitiv |
| upplåtelsen | bestämd form |
| upplåtelsens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| upplåtelser | obestämd form |
| upplåtelsers | obestämd form genitiv |
| upplåtelserna | bestämd form |
| upplåtelsernas | bestämd form genitiv |


