publicerad: 2015
upplåtelseavtal
upp·låt·else|av·tal
substantiv
~et; pl. ~ upplåtelse avtal
| Singular | |
|---|---|
| ett upplåtelseavtal | obestämd form |
| ett upplåtelseavtals | obestämd form genitiv |
| upplåtelseavtalet | bestämd form |
| upplåtelseavtalets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| upplåtelseavtal | obestämd form |
| upplåtelseavtals | obestämd form genitiv |
| upplåtelseavtalen | bestämd form |
| upplåtelseavtalens | bestämd form genitiv |


