publicerad: 2015
uppstickare
upp|stick·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑stickarna • till sticka upp 2
| Singular | |
|---|---|
| en uppstickare | obestämd form |
| en uppstickares | obestämd form genitiv |
| uppstickaren | bestämd form |
| uppstickarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| uppstickare | obestämd form |
| uppstickares | obestämd form genitiv |
| uppstickarna | bestämd form |
| uppstickarnas | bestämd form genitiv |


