publicerad: 2015
uppstoppare
upp|stopp·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑stopparna stoppa upp 2
| Singular | |
|---|---|
| en uppstoppare | obestämd form |
| en uppstoppares | obestämd form genitiv |
| uppstopparen | bestämd form |
| uppstopparens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| uppstoppare | obestämd form |
| uppstoppares | obestämd form genitiv |
| uppstopparna | bestämd form |
| uppstopparnas | bestämd form genitiv |


