publicerad: 2015
urdrift
ur|drift
substantiv
~en ~er • till ur- 1 och drift 3
| Singular | |
|---|---|
| en urdrift | obestämd form |
| en urdrifts | obestämd form genitiv |
| urdriften | bestämd form |
| urdriftens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| urdrifter | obestämd form |
| urdrifters | obestämd form genitiv |
| urdrifterna | bestämd form |
| urdrifternas | bestämd form genitiv |


