publicerad: 2015
urskrift
ur|skrift
substantiv
~en ~er • till ur- 1: urskriften till en dikt
Singular | |
---|---|
en urskrift | obestämd form |
en urskrifts | obestämd form genitiv |
urskriften | bestämd form |
urskriftens | bestämd form genitiv |
Plural | |
urskrifter | obestämd form |
urskrifters | obestämd form genitiv |
urskrifterna | bestämd form |
urskrifternas | bestämd form genitiv |