publicerad: 2015
vagabondage
vaga·bond·age
[‑a´∫]
substantiv
~t [‑et] • ⟨åld.⟩ vagabondliv
| Singular | |
|---|---|
| ett vagabondage | obestämd form |
| ett vagabondages | obestämd form genitiv |
| vagabondaget | bestämd form |
| vagabondagets | bestämd form genitiv |


