publicerad: 2015
vant
vant
substantiv
~et; pl. ~ el. ~er • lina som stöder fartygsmast mest i sidled
| Singular | |
|---|---|
| ett vant | obestämd form |
| ett vants | obestämd form genitiv |
| vantet | bestämd form |
| vantets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| vant (vanter) | obestämd form |
| vants (vanters) | obestämd form genitiv |
| vanten (vanterna) | bestämd form |
| vantens (vanternas) | bestämd form genitiv |
vant
se under vänja


