publicerad: 2015
väbel
väbel
[vä´bel]
substantiv
~n väblar • mest i äldre tid: lägre befälsperson som svarade för allmän ordning, verkställde bestraffningar m.m.
| Singular | |
|---|---|
| en väbel | obestämd form |
| en väbels | obestämd form genitiv |
| väbeln | bestämd form |
| väbelns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| väblar | obestämd form |
| väblars | obestämd form genitiv |
| väblarna | bestämd form |
| väblarnas | bestämd form genitiv |


