publicerad: 2015
ärkehertig
ärke|hertig
substantiv
~en ~ar • mest i äldre tid; till ärke- 1
| Singular | |
|---|---|
| en ärkehertig | obestämd form |
| en ärkehertigs | obestämd form genitiv |
| ärkehertigen | bestämd form |
| ärkehertigens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ärkehertigar | obestämd form |
| ärkehertigars | obestämd form genitiv |
| ärkehertigarna | bestämd form |
| ärkehertigarnas | bestämd form genitiv |


