publicerad: 2015
ör
ör
substantiv
~en ~ar • grovt grus; grusbank, revel, holme
| Singular | |
|---|---|
| en ör | obestämd form |
| en örs | obestämd form genitiv |
| ören | bestämd form |
| örens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| örar | obestämd form |
| örars | obestämd form genitiv |
| örarna | bestämd form |
| örarnas | bestämd form genitiv |


