publicerad: 2015
abnormitet
ab·norm·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en ~er abnorm
| Singular | |
|---|---|
| en abnormitet | obestämd form |
| en abnormitets | obestämd form genitiv |
| abnormiteten | bestämd form |
| abnormitetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| abnormiteter | obestämd form |
| abnormiteters | obestämd form genitiv |
| abnormiteterna | bestämd form |
| abnormiteternas | bestämd form genitiv |


