publicerad: 2015
barndomshem
barn·doms|hem
substantiv
~met; pl. ~, best. pl. ~men barndom 1hem 1
| Singular | |
|---|---|
| ett barndomshem | obestämd form |
| ett barndomshems | obestämd form genitiv |
| barndomshemmet | bestämd form |
| barndomshemmets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| barndomshem | obestämd form |
| barndomshems | obestämd form genitiv |
| barndomshemmen | bestämd form |
| barndomshemmens | bestämd form genitiv |


