publicerad: 2015
bensprattel
ben|sprattel
substantiv
‑sprattlet • ⟨vard.⟩ till ben 2 sprattel
| Singular | |
|---|---|
| ett bensprattel | obestämd form |
| ett bensprattels | obestämd form genitiv |
| bensprattlet | bestämd form |
| bensprattlets | bestämd form genitiv |


