publicerad: 2015
benstump
ben|stump
substantiv
~en ~ar • till ben 1,2 stump
| Singular | |
|---|---|
| en benstump | obestämd form |
| en benstumps | obestämd form genitiv |
| benstumpen | bestämd form |
| benstumpens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| benstumpar | obestämd form |
| benstumpars | obestämd form genitiv |
| benstumparna | bestämd form |
| benstumparnas | bestämd form genitiv |


