publicerad: 2015
benspark
ben|spark
substantiv
~en ~ar • till ben 2 spark 1
| Singular | |
|---|---|
| en benspark | obestämd form |
| en bensparks | obestämd form genitiv |
| bensparken | bestämd form |
| bensparkens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| bensparkar | obestämd form |
| bensparkars | obestämd form genitiv |
| bensparkarna | bestämd form |
| bensparkarnas | bestämd form genitiv |


