publicerad: 2015
besvärjelse
be·svärj·else
substantiv
~n ~r • formelartad ordramsa som tros ha övernaturlig verkan
| Singular | |
|---|---|
| en besvärjelse | obestämd form |
| en besvärjelses | obestämd form genitiv |
| besvärjelsen | bestämd form |
| besvärjelsens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| besvärjelser | obestämd form |
| besvärjelsers | obestämd form genitiv |
| besvärjelserna | bestämd form |
| besvärjelsernas | bestämd form genitiv |


