publicerad: 2015
bevisläge
be·vis|läge
substantiv
~t ~n • ⟨jur.⟩ bevis 1 läge
| Singular | |
|---|---|
| ett bevisläge | obestämd form |
| ett bevisläges | obestämd form genitiv |
| bevisläget | bestämd form |
| bevislägets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| bevislägen | obestämd form |
| bevislägens | obestämd form genitiv |
| bevislägena | bestämd form |
| bevislägenas | bestämd form genitiv |


