publicerad: 2015
fragment
frag·ment
[‑men´t]
substantiv
~et; pl. ~ • brottstycke, spillra
| Singular | |
|---|---|
| ett fragment | obestämd form |
| ett fragments | obestämd form genitiv |
| fragmentet | bestämd form |
| fragmentets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| fragment | obestämd form |
| fragments | obestämd form genitiv |
| fragmenten | bestämd form |
| fragmentens | bestämd form genitiv |


