publicerad: 2015
inspektorat
in·spekt·or·at
[‑a´t]
substantiv
~et; pl. ~ • till 1inspektor
| Singular | |
|---|---|
| ett inspektorat | obestämd form |
| ett inspektorats | obestämd form genitiv |
| inspektoratet | bestämd form |
| inspektoratets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| inspektorat | obestämd form |
| inspektorats | obestämd form genitiv |
| inspektoraten | bestämd form |
| inspektoratens | bestämd form genitiv |


