publicerad: 2015
konfiskering
kon·fisk·er·ing
substantiv
~en ~ar konfiskera
| Singular | |
|---|---|
| en konfiskering | obestämd form |
| en konfiskerings | obestämd form genitiv |
| konfiskeringen | bestämd form |
| konfiskeringens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| konfiskeringar | obestämd form |
| konfiskeringars | obestämd form genitiv |
| konfiskeringarna | bestämd form |
| konfiskeringarnas | bestämd form genitiv |


