publicerad: 2015
konjugation
kon·jug·at·ion
substantiv
~en ~er 1 verbböjningssätt2 ett könligt fenomen hos vissa lägre organismer
| Singular | |
|---|---|
| en konjugation | obestämd form |
| en konjugations | obestämd form genitiv |
| konjugationen | bestämd form |
| konjugationens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| konjugationer | obestämd form |
| konjugationers | obestämd form genitiv |
| konjugationerna | bestämd form |
| konjugationernas | bestämd form genitiv |


