publicerad: 2015
konjugering
kon·jug·er·ing
substantiv
~en ~ar konjugera
| Singular | |
|---|---|
| en konjugering | obestämd form |
| en konjugerings | obestämd form genitiv |
| konjugeringen | bestämd form |
| konjugeringens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| konjugeringar | obestämd form |
| konjugeringars | obestämd form genitiv |
| konjugeringarna | bestämd form |
| konjugeringarnas | bestämd form genitiv |


