publicerad: 2015
pannspegel
pann|spegel
substantiv
~n ‑speglar • till panna 4 spegel
| Singular | |
|---|---|
| en pannspegel | obestämd form |
| en pannspegels | obestämd form genitiv |
| pannspegeln | bestämd form |
| pannspegelns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| pannspeglar | obestämd form |
| pannspeglars | obestämd form genitiv |
| pannspeglarna | bestämd form |
| pannspeglarnas | bestämd form genitiv |


