publicerad: 2015
polisgrepp
pol·is|grepp
substantiv
~et; pl. ~ polis 1 grepp
| Singular | |
|---|---|
| ett polisgrepp | obestämd form |
| ett polisgrepps | obestämd form genitiv |
| polisgreppet | bestämd form |
| polisgreppets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| polisgrepp | obestämd form |
| polisgrepps | obestämd form genitiv |
| polisgreppen | bestämd form |
| polisgreppens | bestämd form genitiv |


