publicerad: 2015
regelbrott
regel|brott
substantiv
~et; pl. ~ 1regel brott 1
| Singular | |
|---|---|
| ett regelbrott | obestämd form |
| ett regelbrotts | obestämd form genitiv |
| regelbrottet | bestämd form |
| regelbrottets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| regelbrott | obestämd form |
| regelbrotts | obestämd form genitiv |
| regelbrotten | bestämd form |
| regelbrottens | bestämd form genitiv |


