publicerad: 2015
sprattelgubbe
sprattel|gubbe
substantiv
~n ‑gubbar • en leksak
| Singular | |
|---|---|
| en sprattelgubbe | obestämd form |
| en sprattelgubbes | obestämd form genitiv |
| sprattelgubben | bestämd form |
| sprattelgubbens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| sprattelgubbar | obestämd form |
| sprattelgubbars | obestämd form genitiv |
| sprattelgubbarna | bestämd form |
| sprattelgubbarnas | bestämd form genitiv |


