publicerad: 2015
förkunnelse
för·kunn·else
substantiv
~n ~r förkunna
| Singular | |
|---|---|
| en förkunnelse | obestämd form |
| en förkunnelses | obestämd form genitiv |
| förkunnelsen | bestämd form |
| förkunnelsens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| förkunnelser | obestämd form |
| förkunnelsers | obestämd form genitiv |
| förkunnelserna | bestämd form |
| förkunnelsernas | bestämd form genitiv |


