publicerad: 2015
kronill
kron·ill
[‑il´]
substantiv
~en ~er • en växt
| Singular | |
|---|---|
| en kronill | obestämd form |
| en kronills | obestämd form genitiv |
| kronillen | bestämd form |
| kronillens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kroniller | obestämd form |
| kronillers | obestämd form genitiv |
| kronillerna | bestämd form |
| kronillernas | bestämd form genitiv |


