publicerad: 2015
obönhörlighet
o|bön·hör·lig·het
substantiv
~en obönhörlig
| Singular | |
|---|---|
| en obönhörlighet | obestämd form |
| en obönhörlighets | obestämd form genitiv |
| obönhörligheten | bestämd form |
| obönhörlighetens | bestämd form genitiv |


