publicerad: 2015
ordonnans
ordonn·ans
[‑an´s el. ‑aŋ´s]
substantiv
~en ~er • soldat el. befäl med uppgift att befordra tjänstemeddelanden
| Singular | |
|---|---|
| en ordonnans | obestämd form |
| en ordonnans | obestämd form genitiv |
| ordonnansen | bestämd form |
| ordonnansens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ordonnanser | obestämd form |
| ordonnansers | obestämd form genitiv |
| ordonnanserna | bestämd form |
| ordonnansernas | bestämd form genitiv |


