publicerad: 2015
ordningstal
ordn·ings|tal
substantiv
~et; pl. ~ • t.ex. första, andra, sjunde
| Singular | |
|---|---|
| ett ordningstal | obestämd form |
| ett ordningstals | obestämd form genitiv |
| ordningstalet | bestämd form |
| ordningstalets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ordningstal | obestämd form |
| ordningstals | obestämd form genitiv |
| ordningstalen | bestämd form |
| ordningstalens | bestämd form genitiv |


