publicerad: 2015
slutförhör
slut|för·hör
substantiv
~et; pl. ~ • till förhör 1,2 1slut
| Singular | |
|---|---|
| ett slutförhör | obestämd form |
| ett slutförhörs | obestämd form genitiv |
| slutförhöret | bestämd form |
| slutförhörets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| slutförhör | obestämd form |
| slutförhörs | obestämd form genitiv |
| slutförhören | bestämd form |
| slutförhörens | bestämd form genitiv |


