publicerad: 2015
knocka
knocka
[nåk`a]
verb
~de ~t • slå ner el. ut motståndare i boxningsmatch
Finita former | |
---|---|
knockar | presens aktiv |
knockas | presens passiv |
knockade | preteritum aktiv |
knockades | preteritum passiv |
knocka | imperativ aktiv |
Infinita former | |
att knocka | infinitiv aktiv |
att knockas | infinitiv passiv |
har/hade knockat | supinum aktiv |
har/hade knockats | supinum passiv |
Presens particip | |
knockande | |
Perfekt particip | |
en knockad + substantiv | |
ett knockat + substantiv | |
den/det/de knockade + substantiv |